Nå vil "alle" til Burma

For inntil få måneder siden var det fy-fy å reise som turist til Burma (Myanmar). Utenriksdepartementet – det vil si den norske regjeringen – ba turister om å holde seg unna. GoAsia gjorde det motsatte, lagde gruppereiser dit, og ble varmt mottatt av vanlige folk.

Men plutselig snur det. Nå skal alle til Burma. Utviklingsminister Erik Solheim var den første vestlige politikeren som møtte den burmesiske presidenten,. Dette skjedde i slutten av oktober i fjor. Hillary Clinton, USAs utenriksminister, dro på offisiell visit i 3 dager fra 30. november i fjor.

Alle foto: Per Henriksen

Nå snakkes det om at USA, den største kraften bak sanksjonene mot Burma, vil opprette fulle diplomatiske forbindelser med landet.

Hvorfor alt dette sånn plutselig?

Det ble i november 2010 holdt valg i Burma, et valg mange så på mer som et spill for galleriet enn et reelt valg. Blant annet fordi militærjuntaen sørget for at militæret fikk rett til en fjerdedel av plassene i parlamentet, og at den nye lederen for landet heter Thein Sein. Han har vært nestkommanderende i Burmas beinharde militærregime, under ledelse av general Than Shwe. Og dermed var det ikke så mye å forvente av reformer.

” - Dersom Aung San Suu Kyi blir løslatt, vil det trolig ikke ha noen stor politisk betydning for situasjonen i Burma, skrev Aftenposten 7. november 2010 og siterte en forsker ved Human Rights Watch.

Avisen siterte også tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som i flere år har engasjert seg i menneskerettighetssituasjonen i Burma. Han kalte valget en farse.

- Dette valget var rigget på forhånd, og er en parantes i landets historie. Det innebærer ingen reell endring, sa Bondevik.
Den norske Burmakomité skrev på sine nettsider etter valget at ” Valget i Burma endrer lite fordi militæret fortsatt vil ha makta.”

Den norske regjeringen, gjennom Uds Landsider, anbefalte ikke turister å reise til Burma, eller Myanmar som er navnet Norge bruker offisielt. Denne oppfordringen ble opphevet i mai 2011.

Men så har det skjedd minst to ting; Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi ble satt fri fra husarrest etter valget i november 2010. Etter det har hun og Den nasjonale liga for demokrati bedt turister komme til Burma for å se hvordan det undertrykte folket har det.

For det andre er mange hundre politiske fanger satt fri. I oktober ble 200 oposisjonelle politiske fanger satt fri. Fredag den 14. januar i år ble fengselsportene igjen åpnet og fanger i stort antall fikk reise hjem.

Bangkok Post, den ene av to ledende engelskspråklige aviser i Thailand, skriver at ytterligere 302 oposisjonelle var blant disse. Avisen påpeker også at mange journalister fra The Democratic Voice of Burma er blitt frigitt.

”Nyhetene fra Myanmar overgår alle forventninger. Men de er sanne. Og vi jubler”, skriver Aftenpostens kommentator Kristoffer Rønneberg i går, lørdag 14. januar 2011. Han tar også for seg noen kjente politiske fanger som er satt fri, blant annet forhenværende regimetopper, først og fremst Khin Nyunt, den tidligere etterretningssjefen og statsministeren som ble arrestert i 2004, angivelig fordi han var for reformvennlig. Ledere fra studentopprøret i 1988, demonstrasjonene som endte i et blodbad som ble fordømt av en hel verden. Ledere fra safranrevolusjonen i 2007, der munker trosset generalene og marsjerte i Yangons gater. Fangeløslatelsen var altså ikke bare av symbolsk karakter. Svært mange ressurssterke personer er nå frie og kan bidra til å trekke Myanmar ytterligere frem mot reformer og demokrati, påpeker han. Han skriver videre at han har snakket med Aung Zaw, redaktør i The Irrawaddy, en avis som drives av eksilburmesere i Thailand, og han sa til Aftenpostens medarbeider at president Thein Sein fortjener ros for sitt mot.

GoAsia.no hadde sin første tur til Burma høsten 2009, og fikk det klare inntrykket at landets befolkning ønsket enhver utlending velkommen. Samtlige gruppeturer etter dette har vært vellykket med reisende som har vært både overrasket og begistret for møtet med Burmas folk og kultur.

Nå begynner trøkket på landets reiselivsbransje å bli stort. Mange hoteller av internasjonal standard har fullbooket både et halvt og tre kvart år inn i fremtiden. Og verre kan det bli. Framsynte private investorer har pusset opp og bygget en del flotte hoteller og resorter. Men det er ikke nok, behovet er mange fler. Det tar tid å bygge hoteller. I mens blir reiselysten til dette fargerike landet større og større fra både Europa, USA og Østen.

Det blir lenge til avisene kan skrive om resteplasser til dette reisemålet.

For nå er det mange som vil til Burma...

Solnedgang over elven Ayeyarwaddy. Foto: Per Henriksen