Øst-Afrika, kaffens vugge

En kopp kaffe laget på kaffebuskens blader? Dette var menneskets første møte med denne mørkebrune drikk. Det skal ha skjedd i Øst-Afrika for et par tusen år siden. I dag håndplukkes og sorteres de røde kaffebønner for hånd, før de foredles til nytelse.

Kaffe laget på tørkede blader, på samme måte som te, er visstnok ingen himmelstormende opplevelse. Kaffe smaker nok best når bønnene er brent brune, og traktert på riktig måte.

Øst-Afrika, særlig Etiopia, Kenya og Tanzania er viden kjent for sine gode kaffe. Dette er kaffens vugge.

For rundt 1500 år siden ruslet en gjeter rundt i Etiopia og syntes at geitene hans ofte var så spretne og opplagte. Han la merke til at de spiste de røde bærene på småvokste busker. Dette fortalte han til en abbed i et nærliggende kloster. Munker likte som kjent å studere vekster og dyrke urter. Munken kokte bærene og drakk, og oppdaget en oppkvikkende reaksjon. Sannhet eller legende, det vet ingen. Men i hvert fall en historie om at på et tidspunkt oppdaget menneskene at kaffebønner kan kokes til en velsmakende drikk.

Først på 1500-tallet ble brenning av kaffebønner vanlig, samtidig som skipsfarten utviklet seg. Øst-Afrika fikk en ny eksportvare, og mennesker verden over en ny vane.

I Øst-Afrika ligger rester etter en rekke vulkaner - én er faktisk fortsatt aktiv. Og opp gjennom tidene har disse vulkanene vært med på å legge igjen næringsrik jordsmonn som gir kaffebønnene den unike smaken Øst-Afrikas kaffe er så kjent for.

Grunnen til at kaffedyrkingen i Kenya og Tanzania er så vellykket, er også at det meste foregår i høylandet, mellom 1400 og 2000 meter over havet. Her er det også ideell temperatur og fuktighet. Det blir aldri varmere her enn en gjennomsnittelig norsk sommer, og aldri kaldere enn en god norsk vår. Tross regntider, fuktigheten er rikelig fordelt gjennom året.

To arter er helt dominerende Øst-Afrika; den noe bitre Robusta og vinøse Arabica, begge med mange varianter.
Kaffebønner både dyrkes og plukkes fra viltvoksende trær. I Etiopia for eksempel, er så mye som 20 prosent av avlingene håndplukket fra ville busker.

I alle disse tre landene er kaffeproduksjon først og fremst smådriftsnæring, små enheter som skaffer seg litt tiltrengt inntekt fra et lite jordstykke med kaffebusker. Hvert lille røde frukt håndplukkes, eller bær som det også ofte kalles. Inne i disse ligger kjernen, selve kaffebønnen.

Disse titusenvis av småbønder er en viktig del av næringsgrunnlaget og inntekter for Etiopia, Kenya og Tanzania.

Og de konkurrerer sterkt om kaffemarkedet i verden. Det som kalles Kenya AA er en av verdens mest ettertraktede og fornemme kaffevarianter. Den brukes ofte som målestokk når andre østafrikanske land skal beskrive sine kvaliteter, og stilen etterstrebes i Sentral-Amerika.

Kaffe-aficinados - alle som har distinktive smakssanser for kaffe beklager at Øst-Afrikas kaffeproduksjon har sunket gjennom de siste 10 årene. Plantingen av attraktive sorter har gått tilbake, organisering av kaffedyrking følges ikke opp og regler om eksport endrer seg fra år til år. Og bøndene får dårlig betalt.

Som en bonde i Tanzania sier, - Når prisene er lave, blir vi bønder frustrerte og høster bare én gang om året. Men er det god avsetning, kan vi plukke fire ganger i året.

Særlig for Kenyas 700 000 småbønder har det lenge vært dramatisk, mens for 400 000 i Tanzania er det blitt bedre. Kenya var for 10-15 år siden definitivt det ledende eksportlandet i Øst-Afrika, men det dyrkes like mye kaffe i Tanzania som i Kenya, rundt 50 000 tonn i hvert land i året. Nær halvparten av dette er Robusta, men det er Robusta som i kvalitet langt overgår det som kommer fra Vest-Afrika og Asia. Og Tanzania har utviklet Robusta som har en vel så bra kvalitet enn tilsvarende fra Vest-Afrika og Asia. Dette er kaffe som er på vei inn i mange espressoblandinger for å gi større fylde og bedre crema, og den er helt uten jord- og tresmaken som er typisk for dårlig Robusta. Tanzanias beste Arabica er fullt på høyde med Kenyas, men tilgjengeligheten er varierende og volumet ikke så stort.

Det er stort sett kvinner som jobber med kaffe, alt fra plukking, til rensing av bærene, sørger for rett gjøringsprosess, rett tørkeprosess og vakthold. De rensede kjernene må beskyttes mot varm sol, kjølige fuktige netter og til med tyver. Døgnet rundt må de passes på.

Den gode kaffe fra Kenya og Tanzania er nærmest fraværende i nordmenns kaffekopper. Men når kaffeberget ikke vil komme til nordmenn, så reiser nordmenn i stedet til Øst-Afrika, først og fremst på safari.

Artig om kaffe:
Den svenske botanikeren Carl von Linné ga kaffeplanten navnet Coffea Arabica i den tro at den kom fra Arabia. Men han tok feil.

Det er fremdeles mange i Vest-Etiopia som bruker den eldgamle skikken med kaffeblader i kokt vann som drikke.

Navnet på kaffevarianten mokka stammer fra den tiden kaffebrenning ble vanlig på 1500-tallet og byen Mocha i Jemen ble brukt som utskipningshavn.

Både i Bibelen og Koranen blir kaffebønner beskrevet som et stimulerende middel.

Kaffe fra Kaffa i sydvestlige Etiopia? Nei, selv om vår kaffehistorie antagelig begynner i Kaffa, har navnet kaffe ikke noe med stedet å gjøre, og er kun en fonetisk tilfeldighet. Kaffe er antagelig fra det arabiske ordet qawah.

Kaffeplanten blir kalt både plante, busk og tre. Den kan bli mer enn 10 m høy, men på plantasjer blir den gjerne trimmet mellom 2-4 meter.